Montessori-pedagogikk. Hjelp meg å gjøre det selv, tenke selv og å være meg selv!
Montessori-pedagogikken er nøyaktig observasjon: Hva trenger barnet? Den lærer barnet å følge sitt eget kompass i en kompleks verden. Den viser at alt henger sammen og vekker ansvarsfølelse for mennesker og natur. Mange av fundamentene som Maria Montessori utviklet i sitt pedagogiske konsept, er i dag vanlige i skandinaviske skoler. Så også hos oss.

Vesentlige poeng
- Eleven bestemmer selv innholdet, forløpet og tempoet på sin læring.
- Lærerne leder læringsprosessen.
- Vi lærer i aldersblandete klasser (1. til 3. klasse, 4. til 6., 7. til 9.).
- Introduksjoner, fritt arbeid og egen studietid er grunnlagene for læringen.
- Mange tverrfaglige studiemuligheter blir tilbudt.
- Vi lærer på prosjekt- og produktorientert vis.
- Før 9. klasse gir vi ingen karakterer, men utviklingsplaner og -diskusjoner blir gitt i stedet.
- Vi gir ingen hjemmelekser.
- Forberedte omgivelser venter på elevene.
- Vi studerer ikke bare på, men også utenfor skolen.
- Ansvar er en del av læreplanen vår.
Aldersblandete klasser
Hvert barn lærer annerledes og i sitt eget tempo. For at alle elevenes behov skal bli møtt, studerer vi i aldersblandete grupper: 1. til 3. klasse, 4. til 6. og 7. til 9. I disse gruppene arbeider og lærer elevene sammen på forskjellige nivå, og utveksler sin kunnskap. Dette fordrer både den faglige og sosiale kompetanse. Bare 10. klasse arbeider i en aldershomogen gruppe, når de forbereder seg for ungdomsskoleeksamen (Mittlerer Schulabschluss, eller MSA).
Følg ditt eget kompass
Hvert barn lærer i sitt eget tempo, og det avgjør selv når, med hvem og hvor mye de er fordypet i hvilket læringsinnhold. Vi er klare over at enhver person er annerledes og kan og må finne sin egen vei. Man kan/må alltid stole på sitt eget kompass. Derfor ledsager vi barna og ungdommene best mulig på deres egne, individuelle vei.
For at dette ledsagersystemet skal virke, har vi to faste lærere per klasse. De gir emneintroduksjoner i små grupper som læringsimpulser, og forsikrer seg om at hver elev finner sin egen vei og går den veien. Barna og ungdommene arbeider så selvstendig videre med disse emnene – i selvstudietid og rundt prosjekter.
Ingen karakterer
Frem til 9. klasse gis ingen karakterer. Hos oss lærer elevene å vurdere seg selv. Lærerne våre gjør også nøyaktige observasjoner og gir elevene detaljerte tilbakemeldinger. To ganger i året holder vi utførlige utviklingsdiskusjoner med hver elev, sammen med foreldrene. Eleven bringer da med sin egen vurdering og sammenligner sine observasjoner med lærerens. Sammen lager man så en utviklingsplan, hvor man presenterer deres faglige og sosiale kompetanser, og legger et mål for ønsket utvikling det neste halve året.
Prosjekter og produkter
Undervisningen ved DSG foregår via prosjekter, og er mye produktorientert. For oss består verden ikke av fag, men av sammenhenger, temaer og utfordringer som man må forstå og løse. Individuelle fag og pensum er ikke et mål i seg selv, men derimot for å hjelpe barna til å bli „verdens oppdagere“. De skal ikke bare samle og gjengi kunnskap, men lære å anvende den. Det er grunnen til at det på slutten av prosjektene ofte er konkrete implementeringer - en presentasjon, en modell, en sang eller en forestilling. Eller noen ganger til og med en prøve.
Ingen hjemmelekser
Ved DSG gis ingen hjemmelekser. For oss er det viktig at barna har tid til å leve også utenfor skolen, og ser oss som ansvarlige for å formidle lærestoffet i skoletiden. Dette er den eneste måten å kompensere for forskjeller i opprinnelse, for eksempel barn fra hjem med lavt utdannelsesnivå. Noen ganger skjer det at våre elever jobber videre hjemme fordi de brenner for et tema, og dette har vi selvsagt ingenting imot.
Varierte undervisningssteder
Rommene på skolen støtter opp under elevenes utvikling. I såkalte „forberedte miljøer“ har de muligheten til å finne de beste materialene, stedene og stillingene for å arbeide: det finnes enkelt-pulter, pulter for gruppearbeid, en sofa og matter på gulvet. Til og med i gangene finnes det områder hvor man kan jobbe.
Vi ser på oss selv og våre elever som „verdensoppdagere“. Derfor forlater vi skolen ofte og gjerne, så vi kan lære noe i byen eller i naturen. Denne undervisningen utenfor skolebygningen passer godt sammen med det norske utsagnet: „Det finnes ikke dårlig vær – bare dårlige klær!“.
Hvert skoleår drar alle elevene på klassetur. Lengden på klasseturene øker med alderen.
Fra 6. klasse har elevene arbeidsuke en gang i året, for eksempel i en bedrift eller i en veldedighet: i 6. klasse varer det tre dager, deretter to uker. Fra 7. klasse kan de også utføre arbeidsuken i utlandet.
Internasjonalt arbeid
På ungdomsskoletrinnet får man mange kontakter med jevnaldrende fra og i andre land: utvekslingsreiser, mottak av utvekslingsstudenter, det å selv å være utvekslingsstudent, og å søke etter og opprettholde kontakter i utlandet.
Dette har grunnlag i ideene til Maria Montessori. I sitt verk „Fra barndom til ungdom“ skrev hun „Vi synes for eksempel at det er bra å sende barn i denne alderen til andre land på studentutveksling (...) de må bli kjent med verden og orientere seg i den“. Montessori-Stiftelsen i Berlin, som vi jobber under, er for slikt internasjonalt arbeid. Vi kombinerer fredsopplæring med Montessoris ungdomsskoleprogram.
Tar ansvar
Barna og de unge lærer av oss: Vi er alle en del av en større helhet. Fra begynnelsen tar elevene ansvar for orden og renslighet på skolen. Fra 7. klasse jobber de utenfor skolen hver tirsdag, i en selvvalgt bedrift. Det de lærer her, kan ikke formidles ved vanlig undervisning.